Hva er en fagforening og hvorfor skal du organisere deg? I denne lille artikkelen vil vi prøve å gi deg en liten oversikt.
En fagforening er en arbeidstakerorganisasjon som jobber for å ivareta dine interesser på arbeidsplassen. Målet er du skal ha forutsigbarhet, trygghet og gode lønnsvilkår – enten du jobber heltid eller deltid.
Fagbevegelsen styrke ligger i hovedsak på at vi er mange, og sammen er vi sterke.
I Norge er over halvparten av alle arbeidstakere organisert i fagforeninger. Hvorfor det? I land der fagforeningene står svakt, gjør arbeiderne det også. Å være organisert i en fagforening betyr sikkerhet for den enkelte arbeidstaker, og at man bidrar til et tryggere og bedre arbeidsliv for alle.
Velferdsgoder har ikke kommet av seg selv. Visste du at vi kan takke fagbevegelsen for blant annet studielån, sykelønn og den femte ferieuka? Lov om likestilling og arbeidsmiljøloven har også blitt til med fagbevegelsens hjelp.
I Norge har vi et trepartssamarbeid. Det betyr at arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter jobber fram avtaler og lover som angår arbeidslivet. Uten en arbeidstakerorganisasjon i ryggen, måtte hver enkelt ha forhandlet lønn alene. Da ville det ikke vært lett å få gjennomslag.
En tariffavtale inngås mellom en arbeidsgiverorganisasjon og en arbeidstakerorganisasjon. Avtalen handler om lønns- og arbeidsvilkår. Saker det forhandles om, er minstelønnsbestemmelser, pensjonsrettigheter, arbeidstid, overtidsbetaling og mulighet til velferdspermisjoner og videreutdanning.
I Norge er det som regel konkurranseutsatt industri som det forhandles om først. Vi kaller den konkurranseutsatte industrien «frontfaget». Det at frontfagenes lønnsnivå blir forhandlet om først, blir omtalt som fronfagsmodellen. Resultatet av disse første forhandlingene gir rammene for lønnsveksten i de andre tariffoppgjørene. Frontfagsforhandlingene er med andre ord en norm som de andre må rette seg etter. Dermed unngår man «alles kamp mot alle».
Tariffavtaler blir i hovedsak forhandlet fram annet hvert år i partallsår, f.eks. 2024, 2026 osv. Dette kalles hovedoppgjøret. Det året det ikke er hovedoppgjør forhandles det også om lønnsreguleringer. Dette kalles et mellomoppgjør. Hovedoppgjøret i offentlig sektor starter vanligvis med at de første kravene mellom staten og hovedorganisasjonene blir levert i april.
En hovedorgansiasjon er en sammenslutning av ulike fagforbund eller landsforeninger som deler politiske og faglige syn og verdier. Ett eksempel er Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)som Negotia er tilsluttet.