Hva er en arbeidsavtale og hva må være med?
Har du fått ny jobb eller har arbeidsoppgavene dine endret seg? Her får du informasjon om viktige punkter som må være med i arbeidsavtalen, samt informasjon om endring i arbeidsforholdet.
En arbeidsavtale er en gjensidig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som regulerer ansettelsesforholdet.
Arbeidsmiljøloven (aml.) § 14-5 slår fast at det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Det gjelder uansett om det er en fast eller midlertidig stilling, og uavhengig av om det er en heltids- eller deltidsstilling. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å utarbeide avtalen.
Arbeidsavtalen
I arbeidsforhold med en samlet varighet av mer enn én måned skal skriftlig arbeidsavtale foreligge snarest, og senest sju dager etter at arbeidsforholdet begynte. Dersom arbeidsforholdet har kortere varighet enn én måned, eller ved utleie av arbeidskraft, skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale.
Det er ikke anledning til å avtale vilkår som er i strid med lov eller med eventuell tariffavtale. Dersom man avtaler noe i sin arbeidsavtale som strider mot lov eller tariffavtale, skal arbeidsavtalen tolkes i tråd med gjeldende lov eller tariffavtale.
Arbeidsavtalen setter viktige begrensninger for arbeidsgivers styringsrett:
- Jo mer konkret og utfyllende arbeidsavtalen er, desto mindre handlingsrom har arbeidsgiver til ensidig å endre arbeidsvilkårene dine.
- I motsetning til rettigheter og plikter som er administrativt fastsatt, for eksempel i en personalhåndbok, kan ikke arbeidsgiver ensidig foreta annet enn noen mindre endringer i de rettighetene dere har avtalt i arbeidsavtalen.
Hva må være med i arbeidsavtalen?
En klar og entydig arbeidsavtale kan spare deg og din arbeidsgiver for misforståelser og unødvendige konflikter. Bestemmelsen i aml. § 14-6, setter opp minimumskrav til innholdet i arbeidsavtalen. Arbeidsavtalen skal inneholde:
- Navn på arbeidstaker og arbeidsgiver (partenes identitet).
- Arbeidsplassen. Dersom det ikke eksisterer noen fast arbeidsplass eller hovedarbeidsplass, skal arbeidsavtalen gi opplysning om at arbeidstakeren arbeider på forskjellige steder eller fritt kan bestemme sitt arbeidssted. Avtalen skal også oppgi forretningsadressen eller eventuelt hjemstedet til arbeidsgiver.
- En beskrivelse av arbeidet, eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori.
- Tidspunktet for når arbeidsforholdet begynner (utgangspunktet for din ansiennitet).
- Forventet varighet dersom arbeidsforholdet er midlertidig, og grunnlaget for den midlertidige ansettelsen.
- Eventuelle prøvetidsbestemmelser.
- Arbeidstakerens rett til ferie og feriepenger, reglene for fastsettelse av ferietidspunkt og eventuelt rett til annet fravær betalt av arbeidsgiver.
- Arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister, og fremgangsmåte ved opphør av arbeidsforholdet.
- Den gjeldende eller avtalte lønnen ved arbeidsforholdets begynnelse.
- Eventuelle tillegg og andre godtgjørelser som ikke inngår i lønnen; for eksempel pensjonsinnbetalinger og kost- eller nattgodtgjørelse, utbetalingsmåte og dato for lønnsutbetaling. De ulike elementene skal angis særskilt i arbeidsavtalen.
- Lengden og plassering av den avtalte daglige og ukentlige arbeidstiden. Dersom arbeidet skal utføres periodevis eller den daglige og ukentlige arbeidstiden vil variere, skal arbeidsavtalen opplyse om dette og fastsette eller gi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres.
- Lengde av pauser.
- Avtale om særlig arbeidstidsordning, som redusert arbeidstid, fleksibel arbeidstid med mer.
- Ordninger for vaktendringer, samt ordninger for arbeid utover avtalt arbeidstid, herunder betaling for slikt arbeid.
- Opplysninger om eventuelle tariffavtaler.
- Innleiers identitet dersom arbeidstaker leies ut fra bemanningsforetak. Opplysningen skal gis så snart innleiers identitet er kjent.
- Rett til kompetanseutvikling som arbeidsgiver eventuelt tilbyr.
- Ytelser i regi av arbeidsgiver til sosial trygghet samt navn på institusjoner som mottar innbetalinger fra arbeidsgiver i denne forbindelse. Slike ytelser kan for eksempel være der arbeidsgiver finansierer differansen mellom ytelsene fra folketrygden og arbeidstakers lønn under foreldrepermisjon og sykdom.
Arbeidsavtalen bør underskrives av begge parter før du starter i den nye jobben. Et tips er at du skriver under ny arbeidsavtale før du sier opp den gamle jobben din, slik at du slipper unødige overraskelser etter at du har sagt opp.
Nærmere om noen viktige punkter i arbeidsavtalen
Prøvetiden er vanligvis på seks måneder, men kortere prøvetid kan avtales. Dersom arbeidsforholdet er midlertidig, kan prøvetiden ikke overstige halvparten av tiden arbeidsforholdet skal vare.
Ny prøvetid kan heller ikke kan avtales dersom arbeidstaker skal fortsette i samme stilling, eller i en stilling som i det vesentlige er likeartet den stillingen arbeidstakeren har hatt i den samme virksomheten. Ved fast ansettelse kan ny prøvetid likevel bli avtalt hvis den tidligere ansettelsestiden og ny prøvetid samlet ikke overstiger seks måneder.
Under prøvetiden gjelder normalt en gjensidig oppsigelsestid på 14 dager. Du har krav på opplæring og oppfølging i prøvetiden.
Retten til ferie reguleres i ferieloven.
Alle arbeidstakere har krav på minst 25 virkedager ferie hvert år. Hverdager inkludert lørdager er virkedager. Søndager og helligdager regnes ikke som virkedager. Normalt vil seks virkedager tilsvare en uke. Arbeidstaker har altså krav på fire uker og en dag ferie hvert kalenderår.
Du som har tariffavtale, har krav på fem ferieuker. Arbeidstakere over 60 år har i tillegg rett til en uke ekstra ferie.
Reglene for feriepenger finner du i ferieloven. Feriepengene utgjør minst 10,2 % av brutto inntekt fra arbeidsgiver det foregående år. Med fem ukers ferie er grunnlaget 12,0 % av brutto inntekt. Arbeidstakere over 60 år med en ekstra ferieuke har krav på 12,5 % eller 14,3 % avhengig av om du har fem eller seks uker ferie.
Vanligvis utbetales feriepengene i stedet for lønnsutbetaling i juni måned.
Etter aml. § 15-3 skal det minst avtales én måneds gjensidig oppsigelsestid. Det kan fritt avtales lengre oppsigelsestid i arbeidsavtalen. Lengre oppsigelsestid kan følge av tariffavtale. Oppsigelsestiden øker med ansettelsestid og alder.
Lønn kan bestå av flere elementer. Fast lønn, provisjon, bonus osv. Hvis du trenger økonomisk forutsigbarhet, bør du forsøke å få mest mulig i fast lønn. Hvis du tilbys en bonusordning er det viktig at alle kriterier for bonusoppnåelse beskrives, og om mulig at du har forhandlingsrett på eventuelle endringer i avtalen. Dato for utbetaling av lønn skal stå i din arbeidsavtale, og de ulike lønnselementene skal angis særskilt.
Det er ingen lovfestet minstelønn i Norge. Negotia har noen tariffavtaler med minstelønnssatser, og er du omfattet av en av dem setter de et gulv for ditt lønnsnivå.
Aml. § 10-6 sikrer deg et overtidstillegg på minst 40 prosent av ordinær timelønn. Dersom det er tariffavtale på arbeidsplassen din, ligger overtidstillegget normalt på mellom 50 og 100 prosent avhengig av når på døgnet det arbeides og hvorvidt overtidsarbeidet skjer på en hverdag eller på en helge- eller helligdag.
Arbeidstaker som har vært i arbeid i minst fire uker og som blir arbeidsufør på grunn av sykdom, har rett til sykepenger fra folketrygden i inntil ett år.
Alminnelig arbeidstid skal ikke være mer enn 40 timer per uke og ikke mer enn ni timer per dag, se aml. § 10-4. Er det tariffavtale på din arbeidsplass er alminnelig arbeidstid normalt 7,5 timer per dag og 37,5 timer per uke.
Det som kjennetegner en særlig uavhengig stilling, er at den er overordnet og ansvarsfull og at arbeidet er selvstendig ved at arbeidstakeren kan prioritere egne oppgaver og selv bestemme hva, når og hvordan arbeidet skal utføres. De vanlige begrensningene for arbeidstidens lenge og plassering gjelder ikke, men arbeidstidstiden skal likevel være forsvarlig.
Ansatte i en særlig uavhengig stilling vil ikke ha krav på overtidsbetalt. Det vil være forholdsvis få stillinger i en virksomhet som er «særlig uavhengig». Selv om du har avtalt særlig uavhengig stilling i din arbeidsavtale er det ikke nødvendigvis slik at du har en slik stilling. Det er realiteten i arbeidsforholdet, for eksempel at du selv prioriterer dine oppgaver og når du utfører arbeid, som er avgjørende for om du har en særlig uavhengig stilling. Har du i realiteten ikke har en slik type stilling vil du ha krav på alminnelig arbeidstid og overtidsbetalt ut over dette.
Arbeidsgiver plikter å opprette en tjenestepensjon for deg, Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP). Det skal minimum innbetales to prosent av den lønnen du tjener opp til 12 G (12 ganger folketrygdens grunnbeløp). Her finnes det mange varianter og muligheter innenfor regelverket, så undersøk gjerne hva din arbeidsgiver har av pensjonsordning. Pensjon er en viktig del av lønnen, og bør derfor være med når du skal vurdere en ny stilling.
Alle arbeidsgivere må tegne yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere. Forsikringen skal gi erstatning for skader og sykdom påført i forbindelse med jobb.
Konkurranseklausuler
I enkelte arbeidsavtaler avtales det at arbeidstaker ikke kan ta arbeid hos konkurrenter, kunder eller starte, drive eller delta i annen virksomhet i en viss tid etter arbeidsforholdets opphør, se arbeidsmiljøloven § 14 A-1.
En konkurranseklausul kan bare gjøres gjeldende så langt det er nødvendig for å ivareta arbeidsgivers særlige behov for vern mot konkurranse, for eksempel for å beskytte arbeidsgiver mot at arbeidstaker bruker sin særlige innsikt i arbeidsgivers virksomhet i arbeid for en konkurrerende virksomhet.
Klausulen må være skriftlig, og kan ikke gjøres gjeldende for lenger enn ett år fra opphøret av arbeidsforholdet. Etter aml. § 14 A-3 skal det gis en økonomisk kompensasjon til arbeidstaker hvis en konkurranseklausul gjøres gjeldende.
En konkurranseklausul kan ikke gjøres gjeldende hvis arbeidstaker blir sagt opp på grunn av virksomhetens forhold.
Er du i tvil om en eventuell konkurranseklausul er gyldig, ta kontakt med Negotia for en gjennomgang.
Kundeklausuler
En kundeklausul begrenser arbeidstakers adgang til å kontakte arbeidsgivers kunder etter arbeidsforholdets opphør.
Etter arbeidsmiljøloven § 14 A-4 kan ikke en kundeklausul gjøres gjeldende lenger enn ett år etter arbeidsforholdets opphør. Den er og begrenset til kun å gjelde kunder som arbeidstakeren har hatt kontakt med, eller har hatt ansvar for det siste året før arbeidsforholdets opphør. En kundeklausul kan likevel ikke hindre kundene fra selv å ta kontakt etter eget initiativ.
Heller ikke en kundeklausul kan gjøres gjeldende hvis arbeidstaker blir sagt opp på grunn av virksomhetens forhold.
Rekrutteringsklausuler
Noen arbeidskontrakter inneholder også klausuler som forbyr arbeidstaker fra å rekruttere ansatte i bedriften enten direkte eller indirekte, eller søke å påvirke andre ansatte til å si opp stillingen sin under, og inntil 12 måneder etter arbeidsforholdets opphør.
Slike typer rekrutteringsklausuler er ikke lovregulert i arbeidsmiljøloven, og har derfor ikke tilsvarende krav til arbeidsgiver som de to andre klausulformene.
Konvensjonalbot
I noen arbeidskontrakter krever arbeidsgiver at arbeidstaker skal betale en konvensjonalbot dersom arbeidstaker overtrer forbudene i konkurranse- kunde eller rekrutteringsklausulene.
Slike eventuelle brudd på klausulene må vurderes etter alminnelige erstatningsrettslige regler, og Negotia fraråder våre medlemmer å forplikte seg til konvensjonalbøter i arbeidsavtalene sine.
Eksempler på vilkår arbeidsgiver kan tilby:
- Provisjonsavtaler
- Fri eller delvis fri mobiltelefon
- Fri avis, eller avisabonnement på nett
- Internettabonnement – hjemme
- Bilordning
- Refusjonsordning hvis du har kontor hjemme
- Arbeidsverktøy
- Arbeidsklær
- Bidrag til trening
- Personalrabatt på varer og tjenester
- Gratis mat eller reduserte priser i bedriftens kantine
- Velferdsordninger
Det kan være egne skatteregler (fordelsbeskatning) for slike goder. Godene er ofte regulert i bedriftens personalhåndbok, men vi anbefaler at du forsøker å få dem inn i arbeidsavtalen.
Endring i arbeidsforholdet
Arbeidsavtalen kan endres på lik linje med alle andre avtaler, så sant partene er enige om det. Mindre endringer i arbeidsforholdet kan arbeidsgiver i noen tilfeller foreta innenfor rammen av styringsretten.
Endringer i arbeidsforholdet skal tas inn i arbeidsavtalen tidligst mulig og senest den dagen endringen trer i kraft.