Dom fra Høyesterett  – «Metoo-saken» 

I en dom fra 2020, behandlet Høyesterett for første gang forbudet mot seksuell trakassering.

Spørsmålet som Høyesterett måtte ta stilling til, var om en kvinnelig industrimekaniker hadde krav på oppreisningserstatning for brudd på forbudet mot seksuell trakassering etter likestillings- og diskrimineringsloven. Dommen tar utgangspunkt i likestillingsloven slik den var i 2013. Ordlyden er noe endret i den nye likestillings- og diskrimineringsloven § 13, men bestemmelsen er innholdsmessig videreført i den nye loven. 

Den 21 år gamle kvinnen var den eneste kvinnelige ansatte i produksjonsdelen av bedriften hun var ansatt i. Hun anførte at hun flere ganger hadde blitt seksuelt trakassert av to kunder som ofte var på verkstedet. Kvinnen ble sykmeldt som følge av forholdene på arbeidsplassen og sa til slutt opp stillingen sin i bedriften. Vilkårene for at en handling skal anses som seksuell trakassering.

Høyesterett gjorde først rede for de tre vilkårene som må være oppfylt for at en handling skal anses som seksuell trakassering.

Hvorvidt denne nedre terskelen er oppfylt, vil bero på en helhetsvurdering. Det må foretas en individuell vurdering, men det må likevel kreves en viss alvorlighet. 

Kunde A

Kunde A, en godt voksen mann, var tidligere ansatt i bedriften og jobbet nå som servicetekniker hos en av bedriftens største kunder. 

Kunden var jevnlig innom verkstedet, og ved en anledning mens kvinnen satt på gulvet og utførte arbeid på en kran, kom han bakfra og la hendene sine nederst på ryggen hennes, på bar hud under genseren. Høyesterett uttalte at denne episoden ikke var spesielt seksualisert, men anså den for å være seksuelt betont. Videre hadde kvinnen markert at oppmerksomhet fra kunden var «uønsket» ved å reise seg opp og forlate rommet uten å si noe. 

Ved en annen anledning møtte kunde A kvinnen på vei ut fra et pauserom. I det kvinnen var i ferd med å forlate rommet sto kunden foran henne, strakk ut en hånd og lot som om han ville ta henne i skrittet. Kvinnen ble rasende og ba kunden «reise til helvete» eller lignende, og forlot stedet. Høyesterett var klar på at denne handlingen utgjorde «seksuell oppmerksomhet». Videre kom Høyesterett til at oppmerksomheten måtte anses som «plagsom» og begrunnet det med kvinnens opplevelse av oppmerksomheten, de konsekvenser den fikk for henne, hennes utsatte posisjon og innslaget av maktforskjeller. 

Høyesterett kommer deretter til at hendelsene sett i sammenheng samlet sett oppfylte vilkårene til seksuell trakassering, og kunde A ble dømt til å betale kvinnen 15 000 kroner i oppreisning. 

Kunde B

Kunde B var en pensjonert fisker som ved flere anledninger hadde fartøyet sitt til reparasjon på verkstedet. 

Kunden hadde gjentatte ganger stukket fingrene sine i kvinnens midje og kilt henne. Kvinnen fant denne oppmerksomheten svært plagsom, og hadde bedt kunden om å slutte. Han fulgte også etter henne, oppholdt seg gjerne nær henne og forsøkte å få kontakt med henne mens hun arbeidet. Kundens oppførsel medførte at kvinnen ofte gjemte seg når hun så han komme til verkstedet. Ved en senere anledning hadde kunden klappet henne på baken utenpå buksa, i det de to passerte hverandre i døren på en butikk.   

Kunden hadde akseptert at hans atferd utgjorde «uønsket» oppmerksomhet og at den var «plagsom». Når det gjelder spørsmålet om «seksuell oppmerksomhet» uttalte Høyesterett: 

«…den samlede oppmerksomhet fra B må anses tilstrekkelig seksuelt betont. B’s adferd besto i gjentakende tilfeller med uønsket og unødvendig berøring av midjen til A, også etter at han flere ganger hadde fått beskjed om å slutte. Ved ett tilfelle utenfor butikken klapset han henne også på baken, en handling som er av klar seksuell karakter. Vilkåret om seksuell oppmerksomhet er derfor oppfylt…» 

Kunde B ble dømt til å betale kvinnen 20 000 kroner i oppreisning. 

Hei, jeg heter Nora. Hva kan jeg hjelpe med?