Økte utgifter til de som kjører i jobb

Omkamp om skatterabatt for el-firmabil

Regjeringen ønsker å kutte skatterabatten på 20 prosent for el-firmabiler. Dermed økes beskatningen fra 80 til 100 prosent, slik at elbiler blir skattlagt på lik linje med fossilbiler. Dette kuttet påvirker økonomien merkbart for mange av Negotias medlemmer.  Negotia stiller seg uforstående til at regjeringen vil gjøre det mindre attraktivt for virksomheter å velge miljøvennlige elbiler for sine ansatte.

– Det er svært uheldig at regjeringen tar en omkamp på skatterabatten for el-firmabiler, når vi vet at målene for elbil i dette sjiktet henger etter. Arbeidstakere som kjører svært mye i jobb bør belønnes for å velge grønne løsninger, sier Monica Paulsen, forbundsleder i Negotia.

Reisefradraget økes, men er dette nok?

Regjeringen foreslår å øke reisefradraget fra 1,65 til 1,70 kroner per kilometer, men kravet for å få reisefradrag økes samtidig fra 14.000 til 14.400 kroner.

– Det er svært positivt at reisefradraget økes. Det er en viktig styrking av økonomien til de som har lang reisevei til jobb. Særlig ettersom prisene på drivstoff har økt dramatisk, sier Paulsen.

Mange av Negotias medlemmer sliter med økte utgifter i forbindelse med kjøring i jobb på grunn av de stigende bensinprisene. Mens prisen på drivstoff har steget kraftig har statens satser for kjøregodtgjørelse stått bom stille. Mange bedrifter i privat næringsliv følger statens satser, og dermed taper de som må kjøre privatbilen i jobb penger.

–  Vi mener regjeringen må prioritere å øke satsene og fjerne skatten på kjøregodtgjørelsen, sånn at ikke folk må betale for å jobbe. Når renta stiger og alt blir dyrere betyr det mye for en vanlig arbeidstaker å få dekket utgiftene til kjøring i jobb, sier Paulsen.

Viktig styrking av Dagligvaretilsynet

Regjeringen styrker Dagligvaretilsynet med tre millioner kroner for 2023. Dagligvaretilsynet passer på dagligvarebransjen, som i dag er preget av svak konkurranse. Det skjeve maktforholdet mellom de store butikkjedene og resten av verdikjeden gir usikkerhet og skaper stadig mer marginale vilkår for de som jobber i næringsmiddelindustrien. Derfor er det avgjørende å ta grep for å sikre en bedre maktbalanse i verdikjeden for mat, gjennom bedre tilsyn, større åpenhet og mer rettferdig fordeling av verdiene i hele kjeden.

–        Det er bra at regjeringen styrker tilsynet slik at de har mer ressurser til å ta tak i de store utfordringene med kjedemakt, sier Paulsen.  

Holder løftet om å doble fagforeningsfradraget

Regjeringen øker fagforeningsfradraget til 7700 kroner, og holder dermed løftet om å doble skattefradraget for fagforeningsmedlemskap over to år. Dette er en etterlengtet økning etter at det har stått bom stille i alt for mange år.

– I en usikker hverdag er fagforeningene viktigere enn noen gang, og vi må fortsette å jobbe for å øke organisasjonsgraden i privat næringsliv. Derfor er det utrolig bra at regjeringen følger opp løftet om en dobling av fagforeningsfradraget, sier Paulsen.

To tall som sier noe om norsk økonomi neste år:

Regjeringen tror prisene vil stige med 2,8 prosent neste år. Det er lavere enn tidligere anslag fra SSB og Norges bank.

– Det aller viktigste for folks økonomi er å ha en jobb å gå til. Regjeringen anslår at arbeidsledigheten blir på 1,7 prosent neste år. Det gir en dynamikk i arbeidsmarkedet som kan være med på å presse lønningene opp, sier Paulsen.

De som tjener minst, skal betale mindre skatt

Alle som tjener over 750.000 kroner, vil få økt skatt på inntekten. De som tjener under 750.000 kroner, vil få redusert skatt. I tillegg vil bunnfradraget på inntektsskatt øke. I dag må du betale skatt på alt over 108.000 kr. Neste år er det skatt på alt over 135.000 kr.

Det er de med de laveste inntektene som relativt sett vil få mest i skattelette. Ifølge regjeringen blir skattene for personer med under 750.000 kr i inntekt redusert med omtrent 4,5 mrd. kr. Skatten for de med inntekt over 750.000 kr i inntekt vil øke med omtrent 3 mrd. Kr.

– Dette vil treffe mange av våre medlemmer slik at deres kjøpekraft kan ivaretas. Det er særlig viktig med tanke på den prisveksten som rammer de som har minst, hardest, sier Paulsen.