Ny rapport: Norge taper på manglende IKT-kompetanse

Norske IKT-organisasjoner slår alarm. Frykter lavere produktivitet og store økonomiske tap for Norge dersom regjeringen ikke trapper opp utdanningstilbudet på IKT-området.

Det er allerede et stort udekket behov for IKT-spisskompetanse i det norske arbeidsmarkedet, og problemet vil bli verre de kommende årene, viser en fersk rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse.

Sysselsettingen i IKT-næringen har vokst med 25 prosent de siste ti årene. Behovet er forventet å vokse med ytterligere 66 prosent fram mot 2030, viser rapporten, som er utviklet på oppdrag fra Abelia, IKT-Norge, NITO, Digital Norway, Tekna, Negotia og El og IT Forbundet.  

– IKT-kompetanse kommer til å bli avgjørende framover, for å skape vekst og arbeidsplasser og sikre omstillingsevne på tvers av norske næringer. Økte muligheter til kompetanseutvikling og omskolering vil være nødvendig for å kunne møte kompetansebehovet. Nå må regjeringen komme på banen med finansiering og infrastruktur, sier forbundsleder i Negotia Monica A. Paulsen.

Må importere arbeidskraft

Samtidig viser rapporten at det ble importert IT-tjenester til en verdi av 31,6 milliarder kroner i 2019. Importen er doblet siden 2015. Stadig flere IKT-oppgaver i Norge blir løst fra utlandet.

– Dette er noe vi i Negotia stadig får meldinger om fra våre lokale tillitsvalgte som sitter tett på utviklingen. Avhengigheten av utenlandsk kompetanse gjør både norsk næringsliv og kritisk infrastruktur svært sårbare. Derfor er det så viktig at vi utvikler og besitter nødvendig IKT-kompetanse i Norge, sier Paulsen.

Store verditap

Beregninger viser at IKT-næringene, gjennom egen produksjon og leveranser til andre næringer, har bidratt til 80 prosent av den samlete produktivitetsøkningen i Norge i perioden 2003–2017. Dersom man ikke klarer å fylle gapet mellom antall arbeidstakere med riktig kompetanse og etterspørselen fra arbeidslivet fram mot 2030, risikerer vi et verditap på 2,2 milliarder årlig. Udekkede kompetansebehov innen IKT er rett og slett et samfunnsøkonomisk tap for Norge.

– Her er det viktig at det tenkes bredt. Det må opprettes nye studieplasser, og utvikles etter- og videreutdanningstilbud for folk flest. Det er ikke bare teknologer og ingeniører som jobber med IKT, men også ansatt innen salg, innkjøp, administrasjon, regnskap, prosjektledelse, lager, finans, dokumentkontroll, planlegging og teknisk personell, sier Negotia-leder Monica A. Paulsen.

 Om rapporten:

Se hele rapporten: Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover   

Hei, jeg heter Nora. Hva kan jeg hjelpe med?