Mange jobber ekstra for å klare høyere renter og priser

Tekst: YS

Gjennom Arbeidslivsbarometeret har YS undersøkt hvordan det står til i arbeidslivet helt siden 2009. Tirsdag ble årets utgave av barometeret lagt fram på Arendalsuka. I år har Arbeidsforskningsinstituttet, som gjennomfører undersøkelsen på oppdrag fra YS, forsket spesielt på hvordan dyrtiden har virket inn på arbeidslivet.

16 prosent av dem som har deltatt i YS Arbeidslivsbarometer for 2024 svarer at de sliter økonomisk. Over tre tusen arbeidstakere har deltatt i undersøkelsen, og omregnet til hele arbeidsmarkedet betyr dette at 460 800 sysselsatte personer opplever økonomiske utfordringer.

De yngre arbeidstakerne sliter mest

Alder har mye å si for hvordan man opplever den økonomiske situasjonen og hvilke tiltak man iverksetter for å spare penger.

Særlig de yngre aldersgruppene opplever problemer. Nesten 25 prosent av de under 30 år svarer at de opplever den økonomiske situasjonen som «dårlig» eller «svært dårlig». Bare 6,4 prosent av de over 60 år svarer det samme.

I de yngre aldersgruppene svarer over 70 prosent at de har gjort tilpasninger i egen økonomi. Blant arbeidstakere over 60 år svarer majoriteten at de ikke har behøvd dette. 
Også tilknytningen til arbeidslivet har stor betydning. Nesten 40 prosent av dem som er midlertidig ansatt opplever egen økonomi som «dårlig» eller «svært dårlig», viser YS Arbeidslivsbarometer for 2024.

– De vanskelige tidene er ikke over

– Dyrtiden er ikke over. YS krever derfor at regjeringen ikke glemmer lavinntektsgruppene og de unge, selv om prisveksten nå er på vei ned, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Grupper med lave inntekter er ofte midlertidig ansatte, deltidsansatte, studenter som jobber ved siden av studiene og arbeidstakere med helserelaterte ytelser, men som jobber noe. Det er de samme gruppene som slet mest før dyrtiden. Vi må fortsette å styrke situasjonen for disse arbeidstakerne. Vi i YS skal gjøre vårt og kjempe for å øke lønna for de som tjener minst, lover han.

– Reallønnsnedgangen de siste årene har gitt folk et tap det vil ta tid å komme seg gjennom. Det er heller ikke forventet rentekutt med det første. Mange må snu på hver krone for å få økonomien til å gå rundt, sier Skjæggerud.

Hvilke tiltak har vi gjort for å håndtere dyrtiden?

For å møte de økte levekostnadene har mange arbeidstakere måttet tilpasse seg, både hjemme og på jobb. Dette er grepene vi har tatt: 

• Kuttet husholdningsutgiftene – 48 prosent
• Jobbet mer – 20 prosent
• Søkt avdragsfrihet på lån og bedt om lønnsøkning på jobb – 9 prosent
• Byttet jobb – 7 prosent
• Søkt om rentefritak – 4 prosent
• Søkt sosialhjelp – 1 prosent

Har jobbet mer overtid og tatt ekstravakter

Respondentene i YS Arbeidslivsbarometer for 2024 er også spurt om hvilke grep de eventuelt har tatt i egen jobb for å håndtere dyrtiden.

Mange unge svarer at de har jobbet mer enn før. Å be om lønnsøkning eller bytte jobb kommer også høyt opp på lista blant de unge. Overtid er vanligst (50 prosent), etterfulgt av ekstravakter (41 prosent). Å ta en eller flere tilleggsjobber er også vanlig (29 prosent).